Her kan man tydelig se hvor tett kornet vokser på den moderne hveten. Grunnet tyngden som strået påføres ved så tett kornvekst, så sprøytes åkrene med halmforkorter. Denne gjør at ikke strået strekker seg høyt som gjør at energien kan brukes til danning av korn samtidig som man unngår at strået knekker. En av bakdelen ved lav vekst er at kornet kommer nærmere bakken der sopp og bakterier stortrives. Kornet må sprøytes tungt for å kunne vokse i den intensivt dyrkede jorden som aldri får hvile, og jorden blir dermed utarmet for næring og energi. I økologisk jordbruk er det vanlig at jorden får hvile hvert 2.-3. år slik at jorden naturlig kan ta opp ny næring gjennom plantevekst og kompostering.

Den moderne hveten har sin historie gjennom Normann Borlaug som fikk Nobels fredspris for sin "grønne revolusjon" der han tredoblet utbytte på hveteplanten med sin kjemiske løsning på det alltid etterspurte amerikanske målet om optimalt utbytte på kornavlingene. Det sies at dette gjennombruddet har reddet milliarder av mennesker fra hungersnød.

Til sammenligning så kan man her se aks av speltsorten "Oberkulmer Rotkorn", som er en gammel hvetesort. Planten er nevnt første gang i 1948 som et utvalg av gamle landraser. Oberkulm er et sted i Sveits, så planten stammer nok fra bøndene i dette området. Rotkorn er et vanlig navn på alle speltarter som har rødlige farger på korn og aks i deler av spiringsprosessen. Oberkulmer Rotkorn kommer også klart best ut sammen med Bauländer Spelz på renhetstester utført på Univeristetet i Hohenheim.

Denne planten kan brukes til å gi et bilde på hvordan en naturlig hveteplante ser ut. Her er det god avstand mellom kornene, og hvert korn er stort. Denne kornsorten vokser ca 150cm over bakken. Økologisk dyrket korn sås med omtrent dobbelt så stor avstand mellom hvert såkorn som konvensjonelt korn, og det får en god plass å vokse seg sunn å sterk på.